Forsiden

Last ned og skriv ut:
Programfolder

Teoretisk litteratur
(forhåndslesning,
last ned)
:
David Damrosch
John Tomlinson
Ulrich Beck
Dipesh Chakrabarty

Litterære tekster:
Bruce Chatwin: The Songlines og Multatuli: Max Havelaar (utgavespråk er underordnet).
Disse kjøpes (Studia, bokhandelen) eller lånes (bibliotekene) på forhånd av den enkelte selv.

Litteratur og globalisering
og
Flettverk: Fortellinger i litteratur og andre medier
Professor, dr. phil. Svend Erik Larsen

er professor i litteraturhistorie og allmenn litteraturvitenskap ved Afd. for litteraturhistorie, Inst. for Æstetiske fag, Aarhus Universitet. http://person.au.dk/en/litsel@hum.au.dk

Forskningsinteresser:
I min tidlige forskning har jeg især arbejdet med sprogfilosofi og semiotik. Mange af mine publikationer koncentrerer sig derfor om studiet af de tegnsystemer, hvormed vi danner og udtrykker kultur og bevidsthed. Herom har jeg skrevet i Fortælleteori (1975) og i Sémiologie littéraire (1984). Det mest omfattende resultat på dette område er min disputats om den danske sprogforsker Viggo Brøndals arbejde Sprogets geometri 1-2 (1986). En oversættelse af bogen Tegn i brug (1994) er udgivet hos Routledge i 2002 under titlen Signs in Use. – Et andet forskningsområde er litteratur og kulturen i den moderne by. I de seneste 200 år har storbyen i stigende grad bestemt både kunstens former og hverdagserfaringen for langt de fleste mennesker, også dem der bor langt hinsides bussens endestation. Litteraturen giver form til de forestillingsmønstre som mennesker danner på urbane betingelser, og sætter dermed den åbne og bevægelige urbane virkelighed og dens globale konsekvenser ind i en æstetisk og kommunikativ sammenhæng, hvor vi kan forholde os til den, både i et historisk og et aktuelt perspektiv. Jeg har her arbejdet med bl.a. Honoré de Balzac. – Et tredje område jeg har interesseret mig for, er den rolle litteraturen spiller for udformningen af de grundlæggende ideer, hvormed vi gennem historien på forskellig vis fortolker vores individuelle og kollektive liv – fx ensomhed, erindring, dannelse. Om disse emner har jeg udgivet bogen Mutters alene på Gads Forlag i 2002, mens en bog om Balzac, også på dansk, er udgivet på Odense Universitetsforlag i 2002 under titlen I byen med Balzac. – Især mit arbejde med dannelsesbegrebet har jeg investeret i forbindelse med et engagement i reformarbejdet i gymnasiet. I 2005 er udkommet en antologi om litteraturhistoriografi på Aarhus Universitetsforlag, udarbejdet med Mads Rosendahl Thomsen. I 2007 udkom Tekster uden grænser. Litteratur og globalisering på Aarhus Universitetsforlag. Igangværende bogprojekt er en litteraturhistorie til gymnasiet og en dansk introduktion til litteratur til udgivelse i Aarhus Universitetsforlags serie Univers.

Text, Action and Space (TAS)

TAS er et tverr-estetisk, inter-generisk grunnforskningsprosjekt om det komplekse forholdet mellom feltene for performativt språk (tekstlig og estetisk handling), og for topografier og rom (deres tilsynekomst, installering og transformering) – i moderne dramatikk, fiksjonsprosa og film. Disse tre genrene/kunstartene har de to feltene estetisk handlingsspråk og topografiske mønstre til felles. Siden de tre genrene/kunstartene viser tendenser til konvergens i den sene moderniteten, spiller de derfor store roller for hverandre. Prosjektet stiller grunnspørsmål om de estetiske, historiske, generiske, mediale og teknologiske årsakene til slik konvergens, og om strategiene og effektene som ligger i og springer ut av samspillet mellom estetisk performativitet og dannelsen av topografiske rom. Kunstens rolle i dannelsen av kultur og samfunn står derfor særdeles sentralt i prosjektet. Følgelig har prosjektet, i tillegg til sitt hovedfokus på et bredt komparativt, empirisk materiale fra 1940 til i dag (da konvergeringen synes uttalt), også et fokus på utvalgte nedslagspunkt i et utvidet prosa- og drama-materiale fra 1700-tallet av, frem til tidlig 1900-tall. De 21 medarbeiderne er gjennom sine delprosjekter forpliktet på TAS’ grunnlagsproblemer. De utforsker tekstlig handling, rom, konvergens og kulturdannende mønstre i fire gjensidig integrerte forskningstemaer: samfunn, subjektivitet, estetisk ytring, og produksjon av kunnnskap. Gjennom de integrerte temaene er gruppens prosjekt et litterært-estetisk studium, metodisk gransket i kulturhistorisk og samtids-kulturanalytisk perspektiv.
Medarbeiderne er en norsk hhv. nordisk og internasjonalt sammensatt gruppe av forskere, med god fordeling mellom fagfeltene for litteratur, dramatikk, teater, film, performancekunst og tilstøtende kunstarter (de fire førstnevnte er prosjektets ledergruppe): Lars Sætre (UiB), Atle Kittang (UiB), Patrizia Lombardo (Genève), Svend Erik Larsen (Aarhus), J. Hillis Miller (Irvine), Erika Fischer-Lichte (Freie U Berlin), Angela Esterhammer (Zürich/West Ontario), Frederik Tygstrup (København), Tone Selboe (UiO), Ragnhild Reinton (UiO), Asbjørn Grønstad (UiS/UiB), Randi Koppen (UiB), Ingrid Nielsen (UiB), Margareth Hagen (UiB), Niels Lehmann (Aarhus), Laurent Darbellay (Genève), Merete Sæbø Torvanger (UiB), Anemari Neple (UiB), Jorunn Svensen Gjerden (UiB), Anders Gullestad (UiB), Anders Kristian Strand (UiB), samt assosierte Hans-Thies Lehmann (Goethe-U Frankfurt) og Iva Srot (Zagreb/Bergen).

Tekst, Bilde, Lyd, Rom (TBLR)

http://www.ntnu.no/hf/forskerutdanning/forskerskole
De humanistiske fakultetene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder og NTNU har gått sammen om å etablere TBLR som en nasjonal forskerskole innen tekst, bilde, lyd og rom. Samarbeidet gir synergieffekter for fagområdene og muligheter for å utnytte en nasjonal tverrfaglig kompetanse. Forskerskolen ønsker dessuten å etablere samarbeidsrelasjoner med institusjoner innenfor kunst- og kulturlivet for øvrig for å gi inspirasjon til doktorgradsprosjekter og forankring i samfunnet.
Sentrale målsettinger er nasjonal koordinering, internasjonalt samarbeid, etablering av gode faglige miljø og nettverk som forskerutdanningen kan foregå innenfor, sikring av god veiledning, og profilering og synliggjøring av fagene. Kandidater ved forskerskolen skal være solid forankret i disiplinenes faglige tradisjoner. Samtidig skal de dra nytte av den moderne kulturforskningens tverrfaglige perspektiver og den kulturelle kompleksiteten innenfor fagene. Forskerskolen legger til grunn en metodologisk og teoretisk pluralisme som også stimulerer til tverrfaglighet.
Forskerskolens faglige profil omfatter kunst- og kulturfag som dekkes av de gjennomgående kjernebegrepene tekst, bilde, lyd og rom. Tekst refererer til litteraturvitenskap og øvrige fag med forskning på tekstlige uttrykk. Bilde viser til kunsthistorie og medievitenskap og andre fag med interesse for kulturens visuelle manifestasjoner. Lyd refererer til musikkvitenskapen og fag som kunsthistorie og teatervitenskap med forskning på auditive sider av kunst og kultur. Rom viser dels til arkitektur-, skulptur- og installasjonskunst, dels til tverrdisiplinære områder som f. eks. museums-, landskaps- og bystudier, og dels til romlig bevegelse innenfor teatervitenskap, dansevitenskap og fag med forskning på teatrale og kroppslig baserte kulturuttrykk.